Hogner: – Vi har fått et sytete og polarisert fotball-Norge

Hogner: – Vi har fått et sytete og polarisert fotball-Norge


Del dette innlegget
Publisert: 29.06.25

"Harde Mottak"s frittalende podkastvert Trym Hogner langer ut mot utviklingen i norsk fotball, mer klaging – og stadig større avstand mellom supportere og ledere.

-Norsk fotball står i fare for å miste sin egenart. Det mener Lillestrøm-profil og podkastvert Trym Hogner. I episode 242 av podkasten Toppfotball går han hardt ut mot, det han opplever som, en stadig mer forsiktig, polarisert og selvopptatt fotballkultur i Norge.

– Det takles mye mindre enn før, men det gis også mye flere gule kort. Det er en stor kontrast, sier Hogner, og viser til en utvikling i Premier League de siste ti årene: fra 17 000 taklinger og 600 gule kort, til rundt 11 000 taklinger og over 1 000 kort i dag.

– For meg tyder det på en mer pinglete fotball enn det jeg liker, og vi ser de samme tendensene i norsk fotball, sier han.

Hør hele episoden her:

Fra blod, svette og vafler til klaging og distanse

Hogner beskriver også en utvikling der avstanden mellom supportere og ledere har økt dramatisk, samtidig som spillet på banen mister noe av sin intensitet og identitet.

"Fotballen er blitt pinglete og polarisert. Det er for lite taklinger og for mye syting – både fra supportere og ledere"

– Vi savner de som virkelig blør for drakta. De som byr på seg selv og tåler en støyt, sier Trym Hogner.

Han mener mange norske klubber og deres ledere fortsatt nyter godt av vaffelstekernes innsats på dugnad – men belønner det med byråkrati og økende distanse.

– Det har blitt for mange som klør hverandre på ryggen. Fotballtinget oppleves ikke lenger som et demokratisk organ. Det føles mer som et teater der alt er bestemt på forhånd, sier han.

Trym Hogner (t.h) i samtale med Martin Roppestad i studio hos Mottaket Media

-Hvor unorsk går det an å bli?

Også supporterkulturen får sitt stikk. Hogner tar avstand fra det han kaller en «snobbete Premier League-mentalitet» hos noen norske fans.

– Mange gidder ikke se på norsk fotball fordi de mener den er for dårlig. Men da har du ikke skjønt essensen av norsk fotball. Her kan du faktisk være en del av klubben. Du kan påvirke, møte ledelsen og stille til valg. Det er unikt, sier han.

Samtidig peker han på det han kaller en voksende dobbeltmoral i hvordan fotballen behandles.

– Vi har stadioner med VIP-soner hvor du får drikke øl, mens vanlige supportere ikke får det. Hvor unorsk går det an å bli? Hvorfor skal Jørgen Hattemaker nektes det samme som direktørene får, spør han.

Gammeldagse prosesser

Selv om Hogner fremhever norsk fotballs demokratiske struktur som en styrke, peker han også på at systemet er sårbart for kameraderi.

– Folk får jobber uten at stillingene er lyst ut, kravspesifikasjon eller prosesser. Det skjer i NFF, og det skjer i klubbene. I Lillestrøm også. Det burde vært ryddet opp i for lengst, sier han.

Han mener supporterne må være flinke til å si fra om ting de reagerer på. Og at selv om dette går i mot egen klubb, handler det mer om en grunnleggende kjærlighet til norsk fotball og favorittklubben enn noe annet. Derfor etterlyser han også mer konsekvenser på ledernivå, når resultatene går i mot.

– Jeg elsker klubben. Men nettopp derfor mener jeg vi må kunne si fra. Ellers blir vi bare heiagjeng. Det skal svi litt å tape. Det skal koste å lede dårlig, sier han.

Han sender også et stikk til ansettelsesprosessene på kontorene på Ullevål stadion.

– Jeg har selv sendt inn en åpen søknad på ny stilling i Norges Fotballforbund. Jeg gleder meg til å bli ansatt, og finne ut hva arbeidsoppgavene skal bli etterhvert, sier han og ler.

– Vi trenger flere som sier imot

Han frykter en fotballkultur der uenighet undertrykkes og kritiske stemmer holdes ute – også i media.

– Pressen har en rolle, men de blir for ofte med på leken. Når folk ikke tør å stille de kritiske spørsmålene fordi de er redde for å miste tilgang til spillere og trenere, da har vi et problem. Vi trenger stemmer som tør å stå i motvind, sier han.

Han mener podkaster som "Harde Mottak" og uavhengige aktører som "Josimar" og Idrettspolitikk.no er blant få som virkelig våger å utfordre makta.

– Det burde ikke være sånn. Det burde vært pressens oppgave. Men vi får gjøre det vi kan for å holde trykket oppe. For hvis ingen sier fra, hvem gjør det da, avslutter Hogner.

Hør hele episoden her:


Kommentarer

Få de siste sakene fra 451.no rett i innboksen hver fredag

Abonner på nyhetsbrev!.

Abonnerer…
Nå er du påmeldt!
Noe gikk galt. Prøv igjen.
-La oss få hate litt da!
Aslak Borgersrud på østkanten i Oslo (Foto: Martin Roppestad)

-La oss få hate litt da!

Musiker og fotballsupporter Aslak Borgersrud mener hatet er en viktig del av fotballen. Ikke mot mennesker, men mot klubber, rivaler og ideer. Aslak Borgersrud er musiker, journalist og fotballsupporter. Mest kjent som tidligere medlem av det politiske hiphopbandet Gatas Parlament, og for sitt engasjement for Oslo øst, venstresida og fotballens grasrot. Han har vært fotballjournalist i Dagsavisen og medprogramleder i podkasten Trikkeligaen. Nå for tida, er han tilbake på scenen med bandet Hoppa


Martin Sjøblom Roppestad

Martin Sjøblom Roppestad

Frode Lia: - Vi fant ut hvem som løy
(foto: Martin Roppestad)

Frode Lia: - Vi fant ut hvem som løy

Bak lukkede dører på politihuset på Grønland bladde Josimar-journalister gjennom e-poster og SMS-er i en av norsk fotballs mest omtalte saker. Nå forteller Frode Lia hva som egentlig skjedde med skandalesaken som aldri fikk sin avslutning. Det er en mild formiddag i hovedstaden, og Frode Lia viser vei gjennom gangene i Landbrukskvartalet. Her, i et hjørne av et kontorfellesskap, sitter han og kollegaene i FC Quiz, en fotballapp han nå er med på å bygge opp fra bunnen. Men selv om Lia i dag jobb


Martin Sjøblom Roppestad

Martin Sjøblom Roppestad

Teitur Thordarson speidet på spillere i friminuttene

Teitur Thordarson speidet på spillere i friminuttene

Teitur Thordarson kom til Estland rett etter Sovjetunionens fall. Uten baner. Uten spillere. Uten liga. Fire år senere var Estland blant Europas raskest klatrende landslag. – Jeg visste ikke hva dette dreide seg om egentlig, sier Teitur Thordarson. Året var 1996. Estland var nylig frigjort fra Sovjet, og fotballen i landet var ikke bare i ruiner, den eksisterte knapt. – Det var jo basketball som gjaldt i Estland i sovjet-tiden. Det fantes ikke fotballbaner. Bare jorder, sier Thordarson i epis


Martin Sjøblom Roppestad

Martin Sjøblom Roppestad

Når lojalitet blir tvang: Hva gjør møtet med Israel med spillerne våre?
(foto: Alta Dar og Michaelemilio)

Når lojalitet blir tvang: Hva gjør møtet med Israel med spillerne våre?

Forfatter: Victoria Johannessen, idrettspedagog. engasjert i sosial rettferdighet. Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan også sende inn kommentarer eller kronikker til hei@451.no. Ingen snakker om den psykologiske belastningen av å stå ansikt til ansikt mot et lag som representerer folkemord og massedrap av barn. Er det rettferdig å forvente at landslaget skal møte opp som om dette bare er en vanlig motstander? Kan denne forventningen i det hele tatt bære


Kronikk

Kronikk