Fotballagent Mikail Adampour forteller hvordan han oppdaget Bo Hegland i Frigg – og hvorfor han mener norsk fotball stadig overser sine største muligheter.
– Vi har hatt spillere som aldri har vært tatt ut på kretslag, som aldri har blitt sett, og som nå er på U21-landslaget. Å få til det, er jeg veldig stolt av, sier Mikail Adampour i episode 256 av podkasten "Toppfotball".
Adampour har holdt en lav profil gjennom hele sin karriere som agent. Nå forteller han om talentarbeid, frustrasjoner i bransjen og hvorfor han mener norsk fotball mangler evne og vilje til å se det uslipte.
– Jeg var redd Bo skulle råtne i Frigg, sier Adampour, og viser til det som i dag er en av hans ferskeste prestasjoner som agent: Gjennombruddet til Bo Hegland i Moss, som nylig førte til en overgang til svenske Djurgården.
Hør hele episoden her:
Fra ukjent til U21
Bo Hegland er ett av flere navn Adampour trekker fram. Hegland gikk fra en dårlig periode for Frigg i 3. divisjon, til OBOSliga-spill for Moss. To og en halv sesong senere har han notert seg for 57 kamper og 15 mål, på det nest øverste nivået. Og dette fra en spiller som aldri fikk kretslagskamper, ingen sonekamper, ingen tiltak – men som fikk muligheten gjennom Adampours agentselskap Tempo Sports Group.
– Det var veldig få klubber som så ham for det han var. Han hadde aldri vært inne i noe system. Men jeg så noe. Det er det jeg gjør, sier han.
Han beskriver det som "den ene gaven" han mener han har:
– Jeg ser et potensial. Noe som kan vokse. Det kan være noe fysisk, noe mentalt, en type som bare trenger én mulighet. Men du må gidde å se etter det, sier Adampour.
Systemsvikt?
Adampour er tydelig på at han mener mye talent går tapt i Norge fordi blikket er for snevert – og fordi klubbene ofte venter på at noen andre skal validere et navn før de tør å gå inn.
– Det handler ikke bare om ferdigheter. Det handler om hvordan man leser et menneske. Mange av gutta jeg har jobbet med, har vært nær ved å bli borte. Ikke fordi de ikke var gode nok, men fordi ingen stoppet opp og tok dem på alvor, sier han.
Han forteller at han ofte må være den som tar risikoen – og at det er en del av hans rolle å løfte fram det ingen andre tør satse på.
– Jeg ville aldri brukt en klubb for å presse opp en overgangssum. Men jeg bruker stemmen min når jeg vet hva jeg har sett. Jeg skal stå i det, også hvis det går galt, sier han.
Lojalitet og ansvar
Adampour beskriver sitt arbeid med spillerne som et personlig prosjekt, ikke bare en profesjonell relasjon:
– Jeg ser på dem som familie. Jeg bryr meg om hvordan de har det, hvem de er sammen med, hva de gjør når de ikke trener. Og jeg forventer like mye av dem som jeg gjør av meg selv, sier han.
Det er en tilnærming som også setter krav:
– Du ser ikke Bo Hegland eller Lars Olden Larsen på strippeklubb i Marbella. Det skjer ikke. Ikke fordi jeg er moralist, men fordi det handler om hvem du er, hvor du skal og hvem du vil være, sier Mikail Adampour.
Merk:
Programleder og journalist Martin Sjøblom Roppestad har tidligere jobbet i Tempo Sports Group sammen med Mikail Adampour. Artikkelen gjenspeiler likevel intervjuobjektets egne meninger og er redaksjonelt uavhengig.
Hør hele episoden her:
