Simen Stamsø Møller gikk fra benken i Skeid til å score 40 mål på ett år i Kjelsås. Nå tar han et oppgjør med et system han mener undervurderer behovet for selvtillit i utviklingen.
Det er stille før skolekampen på Grefsen stadion. Kunstgresset er i tipptopp stand, vanningsanlegget har gjort sitt, og små grupper av barn tripper forventningsfullt rundt banen. Ved tribunen står Simen Stamsø Møller med kaffekopp i hånda og blikket vendt mot matta der han selv, en gang, sto som unggutt.
Det var her det snudde..
– Jeg var ikke på noe kretslag. Jeg var jo ikke på sonelag engang. Jeg var langt bak i rekka, sier han i episode 262 av podkasten "Toppfotball".
Han vet hvordan det er å bli oversett.
"Jeg kom til Kjelsås fra Skeid, som 16-åring, og skåret sikkert 40 mål påfølgende året, og ble kaptein."
Følelsen av å være viktig
Nå er han sportssjef for barne- og ungdomsavdelingen i Kjelsås, ved siden av jobben som kommentator på TV2. Fotballkarrieren startet i Skeid, som så mange andre lovende unggutter. Men Simen slet med å markere seg, og møtte sterk konkurranse om plassen på lag som ble toppet tidlig.
Det var først da han kom til Kjelsås og fikk følelsen av å være viktig, at ting løsnet. I stedet for å jage etter spilletid på høyere nivå, fikk han eierskap og ansvar – og det ga resultater.
– Jeg gikk fra å være "nobody" til å være den beste. I løpet av ett klubbskifte. Det var en sinnssyk følelse, sier Stamsø Møller.
Han mener mange unge spillere trenger nettopp det: å være på en arena der de får selvtillit og kjenner på mestring.
–Ikke alle utvikles best av å jage etter eldre og bedre. Og det betyr ikke at du gir opp karrieren av den grunn. Mange vokser mer på å bygge selvtillit enn å hele tiden møte spillere som er bedre enn seg, sier han.
Det er derfor han blir opprørt når så mange bare snakker om å «hospitere oppover».
"Alle snakker om å hospitere oppover. Tenk på det å hospitere nedover!
Ta noen av de førstelagsspillerne som sitter på benken. La dem være ledestjerner på et lavere nivå. Gi de mestring og selvtillit!"
Rasismen som ingen tør å snakke om
Det er ikke bare utviklingsmodeller han stiller spørsmål ved. Han har også sett hvordan unge spillere blir vurdert ulikt – selv når de gjør det samme.
"Da jeg spilte i Skeid. Så ble jeg beskrevet som en humørspiller. Jeg var litt sinna på banen og kjefta litt. Mens en annen med annen hudfarge på laget mitt, han var ganske lik meg i oppførsel, men han ble beskrevet som en med "dårlig holdning".
Han mener det er åpenbart at han ble forskjellsbehandlet, mens lagkameraten med en anne hudfarge, måtte tåle hardere karakteristikker for samme oppførsel.
– Der hadde du to spillere som fyra opp til bråk, men som blir satt i to vidt forskjellige båser, og det er ikke tilfeldig, sier han.
Stamsø Møller kaller det en type rasisme som ikke ropes ut fra tribunen – men som hviskes i kulissene.
– Det er jo faktisk en del rasisme i norsk fotball, som man opplever innpakka som, at folk ikke tør å snakke om det, men de vet egentlig veldig godt at det er tilstede.
Kjelsås som fristed
Et eksempel som gjør sterkt inntrykk på ham, er Leo Bech Hermansen. En spiller med U-landslagsbakgrunn som begynte å miste gnisten før han kom til Kjelsås.
Han startet karrieren i Trosvik som unggutt og gikk til Fredrikstad da han var 14 år. Han ble to år i plankebyen før han gikk til Sarpsborg 08 i 2019. Han ble sendt på treningsopphold i Hamburg, og fikk også eliteseriedebuten for 08 i 2021, men etter det ble han forbigått og lite satset på.
Simen Stamsø Møller er klar på at talentet var ubestridt. Og da Bech Hermansen kom til Kjelsås og fikk litt tryggere rammer, og høyere selvtillit, fikk man se spilleren blomstre igjen.
– Han var jo et supertalent, man ser det bare på han: Det er en skikkelig varmblodshest!
Så begynte han å miste litt gleden og gnisten, liksom. Og kom hit og fant tilbake til det.
Han mener mange har godt av å være i en klubb der det ikke handler om å bli solgt – men om å trives.
– Det er sånt som gjør at jeg får gåsehud, når foreldre har den tankegangen for sine barn. Når de sier: "Vi har det bra her. Vi blir her, og vi tror det blir bra for vårt barn", sier Stamsø Møller.
Kunne stilt eliteserielag
Kjelsås har vært et viktig utviklingstrinn og arena for en lang rekke eliteseriespillere. Møller nevner i fleng; Ulrik Mathisen, Espen Garnås, Yaw Paintsil, Sebastian Jarl med flere, og er tydelig på at de kunne hevdet seg på toppnivå, om alle bare hadde blitt.
– Jeg er ganske sikker på at vi kunne stilt en veldig god ellever,
som kunne klart seg fint i Eliteserien, sier han.
Han mener suksessen handler om mer enn tilfeldigheter. Det handler om miljø, om å gi spillere frihet og ansvar – og om å våge å tro på dem når alle andre kanskje ikke gjør det.
En tydelig beskjed til de som tviler
Simen Stamsø Møller har en tydelig beskjed til unge spillere – og til klubbene rundt dem:
– Kommer de til Kjelsås, betyr ikke det at de blir sett på som mindre verdt enn de beste. Det betyr bare at man skal finne riktig arena for flest mulig. Vi må heller vinkle det som at de best her, må bli gode på å hjelpe lagkameratene og laget sitt, sier han.
Hør hele episoden her:
