Pyro&Pivo-programleder Morten Galåsen valgte Lillestrøm da familien heiet på Vålerenga – og Romania da alle andre snakket om Premier League. Nå advarer han mot at fotballen er på vei mot avgrunnen.
Morten Galåsen har aldri valgt den enkleste veien. Som barn valgte han Lillestrøm i protest mot storebrødrene som heiet på Vålerenga. Som voksen valgte han Romania – ikke på grunn av sol, strender eller EM-suksesser, men fordi noe med navnet, fargene og spillerne fascinerte ham.
"Jeg har et litt sånn oppviglersk refleksbein.
Jeg går ofte litt imot det andre mener eller forventer at jeg skal mene"
Det forteller Galåsen i episode 250 av podkasten "Toppfotball".
Denne holdningen har preget hele hans fotballinteresse. Mens andre drømmer om Premier League og Champions League, jakter Galåsen rumenske femtedivisjonskamper, gjerne i små fjellandsbyer der tiden står stille og kiosken bare åpner når det kommer turister.
Hør hele episoden her:
-Kommersialiseringen er et svik
– Fotballen er ofte bare en unnskyldning for å oppleve nye steder og møte mennesker. Det er noe ekte i det som ikke finnes igjen i toppfotballen, sier han.
Og han har sett nok av det motsatte. For Galåsen er fotballens kommersialisering ikke bare en utvikling – det er et slags svik.
– Jeg vil tilbake til den fotballen jeg opplevde i barndommen. Den hadde en magisk kraft. Nå styres sporten av folk som vil det fundamentalt motsatte av meg, sier han, og peker på FIFA, sjeikeklubber og amerikanske investorer som eksempler.
Han mener fotballen nå er i ferd med å miste det som gjorde den stor: fellesskapet, lidenskapen, motstanden. Og han frykter hva som skjer hvis de kritiske stemmene stilner.
– Hvis Josimar og Idrettspolitikk.no forsvinner, står vi supportere alene igjen. Det kan ikke være vår jobb å holde fotballen ærlig, men det er der vi havner nå, sier han.
-Fotballsupportere må ta ansvar
Valget av Lillestrøm i 1996 står fortsatt som et symbol for Galåsen. Det handler ikke bare om et lag – det handler om å velge noe eget. På Åråsen, foran Kanarifansen og i kamp mot Klanen, fant han en tilhørighet som fortsatt styrer livet.
– Lillestrøm ble mitt fotballhjem fordi det var ærlig, ekte og mot strømmen, i dobbel forstand. Akkurat sånn jeg liker det, sier han.
Nå fortsetter han reisen – gjennom podkasten «Pyro & Pivo», gjennom støtte til uavhengig journalistikk og kanskje snart til den rumenske landsbyen Galasjeni, som nesten bærer navnet hans.
– Hvis jeg finner noe litt rart, så blir det fort flybilletter dit, sier han.
Men bak humoren og det kontrære ligger det også et alvor. Galåsen mener det ikke lenger holder å bare heie og håpe. Fotballsupportere må også ta ansvar for hvilken fotball de vil ha – og hva de er villige til å kjempe for.
– Det har blitt lettere å være ignorant. Mange orker ikke å vite hva som skjer bak fasaden. Men vi må forstå hva vi mister hvis vi ikke bryr oss, sier han.
-Korrupsjon, voldtektsiktelser og sportsvasking
For Galåsen handler det ikke om å være negativ, men om å insistere på at fotballen fortsatt kan være noe mer enn sportsvasking, sportsdirektører og seertall.
– Jeg har meg sjøl å takke også. Jeg graver jo i alt som er galt, og da blir det vanskelig å nyte spillet. Men når du først åpner Pandoras eske og ser hva som foregår – voldtektssiktede spillere, korrupsjon, sportsvasking – så er det umulig å lukke den igjen, sier han.
Derfor fortsetter han å reise, podkaste og lete – etter fotballøyeblikk som ikke lar seg kjøpe, og mennesker som fortsatt tror at det ekte fortsatt finnes. Enten det er på Åråsen, i en rumensk fjellandsby eller i en liten leilighet i Lillestrøm med en samboer som aldri går glipp av en kamp.
– Det handler om å finne det som føles ekte. Det som gir deg lyst til å følge med, selv når alt annet rundt sier at det ikke er verdt det, avslutter han.
Hør hele episoden her:
