Lenge var det Norge som så til Belgia og Nederland for inspirasjon. Nå har pilene snudd. Den norske breddemodellen hylles internasjonalt – og flere store fotballnasjoner kopierer NFFs filosofi. Men én nasjon gjør noe Norge fortsatt sliter med.
– Nederland har stjålet slagordet vårt, sier Håkon Grøttland i episode 235 av podkasten Toppfotball. Han er sjef for NFFs landslagsskole og en av arkitektene bak den nåværende spillerutviklingsmodellen.
Grøttland viser til at både Nederland og flere tunge fotballnasjoner nå har begynt å snakke om «flest mulig, lengst mulig, best mulig» – det samme mantraet som NFF selv har brukt for å bygge opp sitt brede utviklingssystem.
– Det er faktisk ganske stort. For ti år siden var det vi som ble bedt om å se til Nederland og Belgia. Nå er det flere som følger med på oss, sier han.
Hør hele episoden her:
Breddeklubbene er nøkkelen
Ifølge Grøttland er det den tette koblingen mellom bredde og topp som gir Norge et konkurransefortrinn. Der andre land skiller klart mellom profesjonelle akademier og det de ser på som «amatørklubber», har Norge valgt å bygge bro.
– I Europa henter toppklubbene spillere fra de er seks-sju år gamle. Hos oss utvikles de fleste talenter i breddeklubb fram til 13–14 år. Det gir bedre spredning, mer glede – og faktisk bedre spillere.
Resultatene begynner å vise seg. Aldri før har Norge hatt så mange spillere i de store ligaene, og aldersbestemte landslag har nådd flere EM-sluttspill enn noen gang. Og vi har ikke vært nærmere et sluttspill for herrelandslaget på 25 år.
– Utviklinga på A-landslaget de siste åra har jo virkelig gått i riktig retning. I tillegg har vi har vært én av åtte nasjoner i G19-EM fem av de seks siste gangene. Det gir også et klart signal, sier han
"We don't practice – we compete"
Men ikke alt er perfekt. På et FIFA-møte med utviklingssjefer fra hele verden fikk Grøttland en vekker.
– Jeg møtte sjefen for utvikling i Kroatia, og spurte om jeg kunne få se treningsplanene deres. Han så dumt på meg og sa: "In Croatia we don't practice – we compete.", sier Grøttland.
Han innrømmer at setningen har brent seg fast hos han. For mens Norge er blitt svært gode på struktur, planverk og pedagogikk, savner han fortsatt den råskapen og intensiteten som preger nasjoner som Kroatia.
"Det viktigste er at spillere og trenere er 100 % til stede når de først er på feltet. Læring skjer først og fremst gjennom aktivitet – ikke fancy øvelser eller instruksjon."
Konkurranse må tilbake i fokus
Denne erkjennelsen har ført til konkrete tiltak. I løpet av det siste året har NFF gjennomført en "nasjonal forsvarsdugnad", hvor over 2000 trenere over hele landet har blitt fulgt opp med fokus på forsvar i egen boks og duellspill.
– Vi må tilbake til det som avgjør fotballkamper. Det skjer ikke i pasningsøvelser eller ballbesittelse på midtbanen. Det skjer i boksene, sier Grøttland.
Han trekker også frem viktigheten av å bygge konkurranseinnstilling allerede fra barnefotballen.
– Fotball er verdens største lek fordi det er konkurranse. Sjuåringer skal bli forbanna når de slipper inn mål. Ikke fordi det skal være tabeller, men fordi det må bety noe når de spiller, sier han.
Ser fortsatt til andre – men nå med selvtillit
Selv om Norge nå er et forbilde for flere, henter Grøttland fortsatt inspirasjon fra andre nasjoner. Men forskjellen er at han gjør det med større trygghet enn før.
– Vi har funnet vår retning. Nå handler det ikke om å kopiere, men å justere og utvikle videre. Det som fungerer i Kroatia fungerer ikke nødvendigvis her. Men det de har i mentalitet, i konkurranse og tilstedeværelse – det må vi lære av, avslutter han.
Hør hele episoden her:
