Petter Myhre mener det er for mange stemmer rundt de sportslige beslutningene i norske klubber. Han bruker Bodø/Glimt som eksempel på det motsatte.
– Prestasjon er lik potensial minus forstyrrelser. Jo mindre forstyrrelser du har, jo større sjanse er det for at du får ut potensialet ditt, og jo bedre blir prestasjonen, sier han.
Petter Myhre har vært trener i Strømmen, Lillestrøm og Vålerenga i to perioder, og har jobbet som ekspert i TV 2 i mange år. Når han skal forklare formelen, trekker han fram Glimt som et lag som har mestret det til det fulle.
– Det synes jeg er en treffende beskrivelse av Bodø/Glimt. Jeg tror de har klart å gjøre forstyrrelsene minst mulig, sånn at de har fått ut potensialet i det som har vært der, sier Myhre i episode 349 av podkasten "Toppfotball".
Han mener forstyrrelsene er ulikt fordelt mellom norske klubber.
– Drakta til Vålerenga veier en del mer enn drakta til Bodø/Glimt, på grunn av forstyrrelsene rundt, sier han.
– Det er en del mekanismer i de store klubbene, Lillestrøm, Vålerenga, Brann, Rosenborg og Viking, som blir veldig forsterket, både når det går bra og når det går dårlig, sier Myhre.
-Noen få personer som har hovedansvaret
Myhre peker på at i noen av de store klubbene, er det også veldig mange sterke stemmer i alt fra lokalaviser, supportermiljøer, gamle helter, rike onkler og eksperter. Han vil at alle rundt en klubb skal få mene noe, men at selve beslutningene må tas av et fåtall.
– Vi er til for supporterne. Det er de vi deler glede og sorg med, og det er de vi skal underholde. Samtidig er det ekstremt viktig at de blir hørt, og de må få lov til å si sin mening. Men når beslutningene rundt sport skal tas, er det noen få personer som må ta avgjørelsen. Det er de som har lederansvaret, sier han.
– Er det de riktige personene som tar dem i Vålerenga?
– For meg er dette uavhengig av klubb. Det gjelder i Real Madrid, i Liverpool, i Vålerenga, i Lillestrøm og i Brann. Du må ha noen få personer som har hovedansvaret. På sport er det for meg en sportsdirektør og trenerteamet eller hovedtreneren. De må ta den siste avgjørelsen, svarer Myhre.
Han har skrevet under på en sluttavtale med Vålerenga og vil ikke gå inn på hvordan beslutningene tas der.
– Jeg har ikke noe lyst til å gå inngående inn i hvordan ting er og ikke er der. For den dealen har vi gjort, sier han.

Modellen gir imidlertid ikke trenerne frie hender. Det er klubben og strategien som setter rammene, men Myhre mener at når rammene er satt, må trenerne få handlingsrom.
– Det er klubben som bestemmer målsettingene. Det er klubben som bestemmer budsjettet, og hva man har penger til å kjøpe for. Men så lenge trenerne utfører det innenfor de rammene klubben har stilt til disposisjon, må de være beslutningstakere, sier han.
Han er altså tydelig på at avgjørelsene rundt hvem som skal kjøpes og selges, bør tas av sport, ikke av ledelsen.
– Hvis et styremedlem i Bodø/Glimt skal mene hvem Kjetil Knutsen skal kjøpe og ikke kjøpe, så går ikke det, sier han.
-Det har jo treneren ikke noe med
Andre områder hører hjemme hos medlemmene. Hva klubben skal stå for, og om den skal engasjere seg i samfunnsarbeid og arbeid mot rasisme, er medlemsbestemt.
– Det har jo ikke treneren noe med å gjøre, sier Myhre.
Han blir engasjert når han snakker om rolleforståelse og hvordan trenerens mandat må være tydelig for at ethvert "prosjekt" skal lykkes, uten innblanding av mange andre i klubben.
– Hvis jeg som trener skal la meg påvirke av alle mulige personer, fatter jeg beslutninger på bakgrunn av andre sine erfaringer og andre sine tanker. Da er jo ikke jeg noen leder, sier han og fortsetter.
– Hvis det blir for mange personer, vanner man ut dette, og det blir vanskeligere å enes om løsninger. Og sannsynligvis blir kunnskapen i rommet mindre, legger han til.
-Alle skal høres her. Det er tøffere i Danmark.
Myhre mener problemet er særlig skandinavisk. Han trekker frem brevet der Bryne-spillere ville ha trener Kevin Knappen fjernet. Ifølge Myhre sa Freyr Alexandersson i TV-studio at noe slikt aldri hadde skjedd ellers i Europa.
Sesongen 2025 skrev et flertall av Bryne-spillerne under på brevet. Styret valgte likevel å beholde Knappen og trenerteamet hans. Etter at Bryne rykket ned, fikk Knappen sparken.
– Det er en utfordring i Skandinavia. Vi har en kultur der alle skal høres, alle skal synes og alle skal få lov til å mene noe, sier Myhre.
– Den lederstilen er nok vanskeligere i Skandinavia enn i Belgia eller Nederland. Til og med i Danmark er det mye tøffere med «take it or leave it».
Selv beskriver han seg som en inkluderende trener. Han vet at det har en bakside.
– Jeg lytter kanskje i for stor grad til hva folk sier, og ber om innspill. Det åpner for litt Fredrikssons fabrikk, at alle skal mene noe hele tiden, sier han.
Myhre trekker frem en regel fra Jürgen Klopp. Han hørte den på et foredrag med en som hadde vært i trenerteamet hans, og som fikk spørsmål om hvor ofte Klopp tok spillerne med på råd.
– Han tar dem aldri med på råd, med mindre han kan akseptere begge svarene, sier Myhre.
Hvis Klopp var 80 prosent sikker på hva han ville, spurte han ikke spillerne.
Det vanskeligste er ifølge Myhre å avgjøre hva spillerne skal få mene noe om. En eldre spiller vil gjerne trene mindre for å restituere seg. En 20-åring vil trene mer for å ta igjen ti år.
– Så klart er det egne agendaer i en spillergruppe. Å finne ut hva du tar dem med på råd om og ikke, er en viktig lederoppgave, sier han.
Hør hele episoden her: