Bak lukkede dører på politihuset på Grønland bladde Josimar-journalister gjennom e-poster og SMS-er i en av norsk fotballs mest omtalte saker. Nå forteller Frode Lia hva som egentlig skjedde med skandalesaken som aldri fikk sin avslutning.
Det er en mild formiddag i hovedstaden, og Frode Lia viser vei gjennom gangene i Landbrukskvartalet. Her, i et hjørne av et kontorfellesskap, sitter han og kollegaene i FC Quiz, en fotballapp han nå er med på å bygge opp fra bunnen. Men selv om Lia i dag jobber med spill, teknologi og enklere spørsmål, er det fortsatt journalistblikket som slår inn når samtalen dreier inn på agentbransjen..
– Vi klarte senere å dokumentere hvem som løy, og hva vedkommende løy om, sier han i episode 299 av podkasten Toppfotball.
Vi snakker om det mange nesten har glemt: Stengel/Gunnarsson-saken, en sak som kunne ha rystet norsk fotball, men som forsvant før den fikk virkelig etterspill.
Mistanke om å skjule Gunnarssons verdi
I Josimars artikkelserie De frikjente beskrives selve kjernen i saken slik:
«Ved å prissette kjøpsopsjonen på 15-åringen Herman Stengel til fire millioner kroner, hadde partene, ifølge politiet, skjult Veigar Páll Gunnarssons reelle salgsverdi.»
(Josimar, De frikjente – Kapittel 1)
Politiets mistanke var at beløpet ble fordelt slik for å skjule overgangens reelle innhold. Den oppfatningen førte til etterforskning og tiltalebeslutning.
«Den konklusjonen var en av grunnene til at politiet startet etterforskning.»
(Josimar, De frikjente – Kapittel 1)
Satt på politistasjonen og gravde i smser
Da Josimar gravde i saken, fikk de tilgang til det aller mest sensitive. Politiets etterforskningsmateriale. Ufiltrerte e-poster. SMSer. Korrespondanse som ga et uvanlig klart bilde av hvordan aktører i norsk fotball opererte, og hvilke mekanismer som lå bak overganger og kontrakter.
– Da satt Lars Johnsen på Grønland politistasjon og gikk gjennom alle e-postene og alle SMS-ene, også de som ikke ble trykket.
Lia ler litt tørt. Det var ikke det glamorøse pressearbeidet mange ser for seg. Det var timer med detaljer, tråder som måtte nøstes opp, SMS-er som måtte tolkes.
– Det var jo et fascinerende innblikk i en verden jeg ikke var kjent med tidligere. Som nesten var litt skremmende, egentlig.
Hør hele episoden med Frode Lia her:
Selv om det ble skrevet mange spaltemeter om saken, opplevde han at journalistene ikke helt klarte å se det store bildet i saken.
– Hvis du kan virkelig mye om et tema. Og så leser du om akkurat dette teamet i pressen, så ser du at "her er det masse småfeil". Her har man nok ikke sett hele sammenhengen, sier Lia.
Prioriterte hasjbeslag
Det var ett vitne som endret alt. En nøkkelperson i saken, som senere viste seg å ha løyet. Da det ble avslørt var det for sent.
– Når aktoratet i den saken fant ut at vedkommende hadde løyet, så hadde de jo lyst til å ta opp den saken igjen.
Men gjenopptakelsen kom aldri. Ikke fordi det ikke var hold i saken, men fordi ressursene ikke strakk til.
– Jeg husker jeg snakket med aktoratet. De fortalte "Vi har valget mellom å prosessere et digert hasjbeslag eller ta en uren agent. Da vinner dette hasjbeslaget sju ganger i uka.", sier Lia.
Det var beskjeden de fikk. Og med det ble saken parkert.
-Pressen burde fulgt opp
Frode Lia mener det er her pressen burde ha kommet inn.
– Der burde jo pressen ha vært mye bedre og liksom fulgt opp, da. Som vaktbikkjer, sier han.
For selv om ingen ble dømt, ble mange mistenkeliggjort. Ikke nødvendigvis i artikler, men i kommentarfelt, på tribuner og i garderober.
– Det er jo et godt eksempel på hvordan det er forskjell på det å dømme noen i retten, og liksom kunne forklare uten å peke fingre på hva som egentlig har skjedd, sier Lia.
-Hvorfor tror du pressen ikke fulgte saken opp tettere?
– Jeg var samboer med en VG-journalist da jeg starta Josimar. Jeg husker hvordan de alltid blei pressa til å levere så og så mange saker hver eneste dag. Da får du jo ikke en uke eller to til å sette deg ordentlig inn i en sak slik som Stengel/Gunnarsson-saken, sier han.
Han så hva det betydde: at mange viktige saker aldri fikk modnes. At én uke med research ikke var mulig. At én sak ofte ble fire, fem halvferdige notiser.
Det var derfor han startet Josimar, et prosjekt tuftet på det motsatte prinsippet. Tid. Tålmodighet. Og viktigheten av å grave, også i fotball.
– Det er jo det journalistikk egentlig handler om. Det er jo å "connecte dots", ikke sant?
Hør hele episoden med Frode Lia her:
