"Stabæk lever i 2008 – og det ødelegger klubben"
Lars Bohinen tilbake på Kadettangen der fotballeventyret startet. (foto: Martin S. Roppestad)

"Stabæk lever i 2008 – og det ødelegger klubben"


Del dette innlegget
Publisert: 26.09.25

Lars Bohinen med knallhard dom over gamleklubben:
– Styrt av følelser, ikke kompetanse.

Han var sportssjef da Stabæk tok seriegull i 2008. 15 år senere ble han sparket som hovedtrener. Nå mener Lars Bohinen at klubben aldri har klart å legge gullsesongen bak seg – og at det hemmer utviklingen.

– Etter seriegullet fikk folk en følelse av at «vi hører hjemme i toppen». Det henger fortsatt igjen, sier han i episode 286 av podkasten Toppfotball.

Hør hele episoden her:

-Det går ikke, du må velge.

Han husker det godt. Daniel Nannskog som løp jublende mot fansen. Veigar Páll som fant lommer ingen andre så. Alanzinho som ble solgt til Tyrkia for 40 millioner. Et lag som spilte seg inn i historien.

– Det var et fantastisk lag. Men det var ikke bygget på utvikling av egne talenter. Det var «kjøp de beste, sett dem sammen». Nå senere har klubben skiftet strategi fullstendig, men mange lever fortsatt i troen på at vi skal være i toppen, sier Bohinen.

Han lar en pause henge i luften før han slår fast:

– Du kan ikke både satse på egne spillere, selge dem videre – og samtidig tro at du skal være topp tre. Det går ikke. Du må velge.

-Klubben er styrt av følelser

Når Bohinen snakker om Stabæk i dag, er det med en blanding av erfaring og oppgitthet.

– Klubben er styrt av følelser, ikke kompetanse. Ikke bare blant supportere, men også i administrasjonen. Det mangler en forankret strategi som faktisk følges, sier han.

Lars Bohinen mener Stabæk styres på følelser. (foto: Martin S. Roppestad)

Han trekker frem eksemplet med Bob Bradley – en trener som fikk beskjed om å bygge opp laget med unge spillere, men ble sendt på dør da resultatene uteble.

– Det var en skandale at han ikke fikk mer tid. Du kan ikke be noen om å bygge langsiktig, for så å sparke dem etter ti kamper. Det henger ikke sammen.

Klubben som vil være alt

Bohinen beskriver en klubb som vil ha både gull og utvikling, både medaljer og tålmodighet.

– De sier de er en utviklingsklubb, men forventer medaljer. De sier de skal gi trenere tid, men sparker etter ti kamper. Det henger ikke sammen, sier han.

Han mener Stabæk må redefinere hva suksess egentlig betyr.

– Med den strategien de har nå, er suksess å være et sted mellom nummer 12 og 20 i norsk fotball. Da må man akseptere at det svinger.

Det begynner å bli lenge siden Stabæk-fansen hadde noe å juble for. (Foto: Kjetil Ree)

2008 som spøkelse

Ordene blir tyngre når han snakker om historien.

– Hvis du henger igjen i 2008, så blir det bare frustrasjon. Klubben har hatt 12 trenere på 14 år. Det er ikke tilfeldig.

Han peker på det åpenbare dilemmaet: Enten satse hardt, kjøpe ferdigvare, og prøve å gjenskape toppnivået. Eller bygge langsomt, stein for stein, og tåle at resultatene varierer.

– Akkurat nå gjør de ingen av delene. Og det er det som ødelegger, sier Bohinen.

Et valg må tas

– Det finnes ressurser og potensial i Stabæk. Men man må ta et valg. Vil man leve i 2008, eller bygge for 2030?

Han trekker på smilebåndet.

– For meg er svaret enkelt. Men det må komme innenfra klubben. Først da kan Stabæk finne ut hvem de egentlig er.

Hør hele episoden her:


Kommentarer

Få de siste sakene fra 451.no rett i innboksen hver fredag

Abonner på nyhetsbrev!.

Abonnerer…
Nå er du påmeldt!
Noe gikk galt. Prøv igjen.
-Jeg går kun til Brann
Kristoffer Zachariassen nyter profflivet i Budapest (foto: Martin Roppestad)

-Jeg går kun til Brann

Han vokste opp med Brann-skjerf på veggen. Han har vært proff i Ungarn i femår. Nå er Kristoffer Zachariassen (31) tydelig på hvilken klubb han helst vil spille for i Norge når han kommer hjem. – Jeg er jo vokst opp som Brann-supporter i barneårene. De fleste familiemedlemmene mine er Brann-supportere. Hvis vi flytter hjem til Norge, så er det kun Brann som hadde vært aktuelt, sier Zachariassen i episode 288 av podkasten Toppfotball. Hør hele episoden med Zachariassen her: Spekulasjoner og t


Martin Sjøblom Roppestad

Martin Sjøblom Roppestad

-Foreldre har dollartegn i øya
(Foto: Vif-fotball.no)

-Foreldre har dollartegn i øya

En mandagsformiddag i femte etasje på Intility Arena. Vålerenga har vunnet i helgen. Det lukter kaffe, kontor og mild eufori. Men i sportssjef Joacim Jonssons verden finnes det aldri pauser. Ikke egentlig. – Hadde vi ikke rykket opp i fjor, tror jeg ingen av oss hadde vært her i dag, sier han, og peker ut av vinduet mot gressmatta. Svensken sitter med rak rygg, som om kroppen fortsatt husker kampene som aldri tok slutt. Fjorårets nedrykk var ikke bare et sportslig traume for Oslo-klubben. Det


Martin Sjøblom Roppestad

Martin Sjøblom Roppestad

Når publikum har gått hjem
Marius Skjelbæk og Bislett stadion. (Foto: Martin Sjøblom Roppestad)

Når publikum har gått hjem

Han kjenner det hver gang. Stillheten som følger etter uker med kok, direktesendinger og landslagsdrama. For Marius Skjelbæk (35) er kontrasten stor. Og han har ingen problemer med å skjønne de som føler en tomhet når de har lagt skoa på hylla. – Det kan føles som en slags kjærlighetssorg, sier TV 2-profilen i episode 282 av podkasten Toppfotball. Vi møtes på Bislett stadion. Regnet har akkurat stoppet. Tribunene har sett mange store utøvere, både på tartandekket og på gressbanen. Nå er de tom


Martin Sjøblom Roppestad

Martin Sjøblom Roppestad

-Vi dyrker jo lidelse i Brann
Foto: Martin Roppestad

-Vi dyrker jo lidelse i Brann

Audun Lysbakken vet at å juble for Brann, historisk sett, er kortvarig glede. Og så begynner frykten for neste nedtur. Likevel er det kanskje noe med denne evige berg-og-dalbanen som gjør at bergenserne holder sammen, uansett hvor de befinner seg. Han har vært partileder, statsråd og en markant skikkelse i norsk politikk. Som tidligere leder av SV og kunnskapsminister i Stoltenbergs regjering, er Audun Lysbakken mest kjent for sine politiske kamper på Stortinget. Men bak den kontrollerte politi


Martin Sjøblom Roppestad

Martin Sjøblom Roppestad