Når lojalitet blir tvang: Hva gjør møtet med Israel med spillerne våre?
(foto: Alta Dar og Michaelemilio)

Når lojalitet blir tvang: Hva gjør møtet med Israel med spillerne våre?


Del dette innlegget
Publisert: 10.10.25

Forfatter: Victoria Johannessen,
idrettspedagog. engasjert i sosial rettferdighet.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens meninger.
Du kan også sende inn kommentarer eller kronikker til hei@451.no.


Ingen snakker om den psykologiske belastningen av å stå ansikt til ansikt mot et lag som representerer folkemord og massedrap av barn.

Er det rettferdig å forvente at landslaget skal møte opp som om dette bare er en vanlig motstander? Kan denne forventningen i det hele tatt bæres med god samvittighet, uten at det tas høyde for den psykologiske påkjenningen ved at spillerne blir tvunget til å bidra i normaliseringen av folkemord?

Det globale verdenssamfunnet har i to år vært vitne til lidelsene i Gaza, det er selvinnlysende at folkemordet i Palestina påvirker alles mentale helse på en eller annen måte. Så forventes det at landslaget vårt skal møte opp, opptre høflig og korrekt, som om dette er hvilken som helst motstander. 

Til tross for folkemord, må Norge fortsatt møte Israel i VM-kvalifisering. (foto: Michaelemilio)

Lørdag 11. oktober kommer Israel til Norge for å spille kvalifiseringskamp til VM. I media florerer meninger om hvorvidt de i det hele tatt burde få lov til å delta. Noe som mangler i denne debatten, er omtanken for landslagsspillerne våre. De blir satt i en situasjon hvor de må gå på banen mot tidligere IDF-soldater og folkemordsympatisører.

Fotball har alltid vært og vil alltid være sammenvevd med politikk og solidaritet. Det å velge passivitet i møte med brudd på våre felles regler og lovverk er også politisk. Dette vet vi, Russland er derfor korrekt utestengt fra FIFA og UEFAs internasjonale turneringer. Det å møte Israel på fotballbanen nå, er en politisk handling som stiller Norges landslag på feil side av historien. På grunn av UEFA og FIFAs manglende utestenging av Israel fra fotballen legges et enormt ansvar i spillernes hender.

Det kommer til være en høyt presset situasjon med varslede protester både innenfor og utenfor Ullevål stadion, i tillegg til den mentale og emosjonelle påkjenningen spillerne våre kommer til å gjennomgå ved å møte spillere som stiller seg bak folkemord og apartheid. Summen blir en totalt unødvendig psykologisk belastning landslaget blir påtvunget.

“Fotballsporten bygger, på sitt beste, nasjonale fellesskap. På sitt verste normaliserer den folkemord.”

Palestinas tidligere landslagsspiller Suleiman al-Obaid, “Palestinske Pele”, ble drept i Gaza 6. august da han ventet på nødhjelp. Han er blant de over 800 drepte idrettsutøverne i Gaza. Ifølge de offisielle tallene er 401 palestinske fotballspillere drept av Israel, 103 av dem barn. Når Israel gjentakende får plass på store arenaer som fotballbanen, normaliserer fotballen folkemord og fotballspillere verden over blir tvunget til å delta i normaliseringen.

Erling Braut Haalands trener i Manchester City Pep Guardiola har ved flere anledninger vist solidaritet med Palestina, og sa i forrige uke at vi vitner et live folkemord. Videre oppfordrer han folk verden over til å organisere seg for å presse regjeringene sine til å ta umiddelbar handling for å stoppe Israels etniske rensing av palestinere. 

Haaland kommer nå inn som erstatter for Ødegaard i kapteinrollen til lørdagens kamp. Spørsmålene vi må stille er om det i det hele tatt er forsvarlig av FIFA og UEFA å sette Haaland og de norske landslagsspillerne i posisjonen de nå blir satt i? Spesielt når deres egne retningslinjer og tiltak tilsier at de har et ansvar for å ivareta spillernes mentale helse.

Landslagsspillerne står overfor et ufattelig vanskelig valg på lørdag: Gå på banen for å spille den beste kampen de kan for å komme nærmere drømmen om VM, eller bli i garderoben for å ivareta egen helse og samvittighet. 


Kommentarer

Få de siste sakene fra 451.no rett i innboksen hver fredag

Abonner på nyhetsbrev!.

Abonnerer…
Nå er du påmeldt!
Noe gikk galt. Prøv igjen.
Ble i Russland da krigen startet: – Det var vanskelig
(Foto: Martin Roppestad)

Ble i Russland da krigen startet: – Det var vanskelig

Da krigen brøt ut i Ukraina, ble Lars Olden Larsen værende i Russland en stund for å vurdere alternativene sine. Han hadde akkurat kommet til ny klubb og ny liga. Endelig ordentlig utenlandsproff. Og et nivå han opplevde som et steg opp i karrieren. Russland var ikke ment som en endestasjon, men som et mellomledd. – Jeg så på det som et mellomsteg til Belgia eller Nederland. Den russiske var den kuleste ligaen jeg kunne komme til på akkurat det tidspunktet i karrieren min, sier Lars Olden Lars


Martin Sjøblom Roppestad

Martin Sjøblom Roppestad

Roche: -Som å bruke støttehjul som voksen

Roche: -Som å bruke støttehjul som voksen

Det startet i forelesninger på Norges idrettshøgskole. Football Manager gikk over skjermen på Macene og viftene på maskinene duret såpass at de forstyrret foreleseren. Samtidig skriblet de på neste rundes fantasy-lag, lykkelig uvitende om dette skulle bli til noe mer enn notater. – Jeg har alltid vært sånn bakerste rad-elev, sier Franco Roche, i episode 308 av podkasten Toppfotball. Han er en av herrene bak fantasy-podkasten "Fantasyrådet", som nå går inn i sin tiende sesong. Nå retter han en


Martin Sjøblom Roppestad

Martin Sjøblom Roppestad

Riise: 30 år etter VM-gullet er pokalen fortsatt borte

Riise: 30 år etter VM-gullet er pokalen fortsatt borte

Tre tiår etter at Norge ble verdens beste, sitter Hege Riise på Ullevaal og forteller om gull, rivaler, og VM-trofeet som forsvant rett foran øynene på norsk fotball. Pokalen som forsvant Hege Riise sitter med utsikt over en stadion som er betydelig mer moderne enn da hun selv spilte her. Tredve år har gått siden Norge løftet VM-troféet i 1995, men i stedet for å stå stolt i en monter, er selve pokalen borte. -Det er jo en ganske spesiell pokal som mangler ja, sier hun i episode 305 av podka


Martin Sjøblom Roppestad

Martin Sjøblom Roppestad

Teitur Thordarson speidet på spillere i friminuttene

Teitur Thordarson speidet på spillere i friminuttene

Teitur Thordarson kom til Estland rett etter Sovjetunionens fall. Uten baner. Uten spillere. Uten liga. Fire år senere var Estland blant Europas raskest klatrende landslag. – Jeg visste ikke hva dette dreide seg om egentlig, sier Teitur Thordarson. Året var 1996. Estland var nylig frigjort fra Sovjet, og fotballen i landet var ikke bare i ruiner, den eksisterte knapt. – Det var jo basketball som gjaldt i Estland i sovjet-tiden. Det fantes ikke fotballbaner. Bare jorder, sier Thordarson i epis


Martin Sjøblom Roppestad

Martin Sjøblom Roppestad