"Gatas-Aslak": -La oss få hate litt da!
Aslak Borgersrud på østkanten i Oslo (Foto: Martin Roppestad)

"Gatas-Aslak": -La oss få hate litt da!


Del dette innlegget
Publisert: 14.11.25

Musiker og fotballsupporter Aslak Borgersrud mener hatet er en viktig del av fotballen. Ikke mot mennesker, men mot klubber, rivaler og ideer.

Aslak Borgersrud er musiker, journalist og fotballsupporter. Mest kjent som tidligere medlem av det politiske hiphopbandet Gatas Parlament, og for sitt engasjement for Oslo øst, venstresida og fotballens grasrot. Han har vært fotballjournalist i Dagsavisen og medprogramleder i podkasten Trikkeligaen. Nå for tida, er han tilbake på scenen med bandet Hoppalong Aka, og fortsatt tett på tribunekulturen.

– Som fotballsupporter er det noe vi kan. Det er å virkelig intenst forakte folk vi veit ingenting om, sier han i episode 302 av podkasten Toppfotball.

Borgersrud smiler mens han sier det. Han vet det høres brutalt ut. Men for ham er det like naturlig som å juble når laget scorer. Det intense, irrasjonelle hatet. Mot folk du ikke kjenner og spillere du aldri har møtt.

Hør hele episoden her:

Hatet hockeypresidenten
Borgersrud har vokst opp med det. Han sendte sitt første leserinnlegg til Klanens fanzine "Apestreken" som 13-åring. Budskapet? Hvor mye han hata ishockeypresident Ole Jacob Libæk.

– Jeg visste jo ikke noe om han. Men han representerte noe jeg ikke likte. Og det var nok, sier han.

Han mener supporterkulturen ofte fremstilles som enten voldelig og farlig, eller komisk og ubetydelig.

– Men det er jo følelser. Det er ekte. Og hatet er en del av det. Du elsker laget ditt, men det betyr enda mer med en motstander du ikke tåler trynet på, sier han.

Aslak Borgersrud foran en av bommene på Oslos østkant, som han selv kjempet hardt for å få opp. (Foto: Martin Roppestad)

Journalist og supporter
Som tidligere fotballjournalist i Dagsavisen fikk han kjenne på det fra den andre siden. Når du dekker kampene på pressebenken, skal du være nøytral. Objektiv. Men hvordan være objektiv når hele kroppen dirrer når motstanderen scorer?

– Det gikk litt skremmende lett å være nøytral, sier han. – Kanskje det er derfor jeg slutta. Jeg mista noe. Hatet blekna. Det er jo en drivkraft også, det der, sier Borgersrud.

Borgersrud er tydelig engasjert, og prater ivrig om å inkludere alle i fotballen. Og hvordan han synes det har blitt litt for "mannete" på tribunen. Han snakker mye om mangfoldet på tribunen, og hvordan alle har godt av å skrike ut ekte følelser, i et samfunn som er veldig sømmelig og kontrollert.

– Det er en sone hvor det er lov å kjenne på intens forakt. Ikke fordi du ønsker noen vondt, men fordi det betyr at du bryr deg. Og det er mye bedre enn likegyldighet.

Sammenligner det med musikk
Borgersrud sammenligner det med musikk. Han hater mye musikk. Ikke fordi det er farlig, men fordi han elsker musikk så høyt at dårlig musikk føles som en trussel. Det samme gjelder fotball.

– Du trenger ikke forklare hvorfor du hater klubben du hater. Det holder at de er dem. Det er nesten poetisk.

Hør hele episoden her:


Kommentarer

Få de siste sakene fra 451.no rett i innboksen hver fredag

Abonner på nyhetsbrev!.

Abonnerer…
Nå er du påmeldt!
Noe gikk galt. Prøv igjen.
Roche: -Som å bruke støttehjul som voksen

Roche: -Som å bruke støttehjul som voksen

Det startet i forelesninger på Norges idrettshøgskole. Football Manager gikk over skjermen på Macene og viftene på maskinene duret såpass at de forstyrret foreleseren. Samtidig skriblet de på neste rundes fantasy-lag, lykkelig uvitende om dette skulle bli til noe mer enn notater. – Jeg har alltid vært sånn bakerste rad-elev, sier Franco Roche, i episode 308 av podkasten Toppfotball. Han er en av herrene bak fantasy-podkasten "Fantasyrådet", som nå går inn i sin tiende sesong. Nå retter han en


Martin Sjøblom Roppestad

Martin Sjøblom Roppestad

Riise: 30 år etter VM-gullet er pokalen fortsatt borte

Riise: 30 år etter VM-gullet er pokalen fortsatt borte

Tre tiår etter at Norge ble verdens beste, sitter Hege Riise på Ullevaal og forteller om gull, rivaler, og VM-trofeet som forsvant rett foran øynene på norsk fotball. Pokalen som forsvant Hege Riise sitter med utsikt over en stadion som er betydelig mer moderne enn da hun selv spilte her. Tredve år har gått siden Norge løftet VM-troféet i 1995, men i stedet for å stå stolt i en monter, er selve pokalen borte. -Det er jo en ganske spesiell pokal som mangler ja, sier hun i episode 305 av podka


Martin Sjøblom Roppestad

Martin Sjøblom Roppestad

Teitur Thordarson speidet på spillere i friminuttene

Teitur Thordarson speidet på spillere i friminuttene

Teitur Thordarson kom til Estland rett etter Sovjetunionens fall. Uten baner. Uten spillere. Uten liga. Fire år senere var Estland blant Europas raskest klatrende landslag. – Jeg visste ikke hva dette dreide seg om egentlig, sier Teitur Thordarson. Året var 1996. Estland var nylig frigjort fra Sovjet, og fotballen i landet var ikke bare i ruiner, den eksisterte knapt. – Det var jo basketball som gjaldt i Estland i sovjet-tiden. Det fantes ikke fotballbaner. Bare jorder, sier Thordarson i epis


Martin Sjøblom Roppestad

Martin Sjøblom Roppestad

"Erik the horrible" og Gazzas galskap
(foto:privat)

"Erik the horrible" og Gazzas galskap

En lagkamerat som kunne finne på hva som helst. En tabbe som ble vist på repeat over hele England. Og en norsk landslagskeeper midt i kaoset. Erik Thorstvedt forteller om hvordan livet i Tottenham nesten knuste ham, og om hvordan Gazza-galskapen både var en prøvelse og underholdende. Det er formiddag på Jar, i hjertet av Stabæk-land, utenfor Oslo. Kjøkkenet til Erik Thorstvedt er fullt av kaffelukt og album med bilder fra storhetstida i Tottenham, tida i Viking, Eik Tønsberg, Gladbach og IFK Gö


Martin Sjøblom Roppestad

Martin Sjøblom Roppestad