En lagkamerat som kunne finne på hva som helst. En tabbe som ble vist på repeat over hele England. Og en norsk landslagskeeper midt i kaoset. Erik Thorstvedt forteller om hvordan livet i Tottenham nesten knuste ham, og om hvordan Gazza-galskapen både var en prøvelse og underholdende.
Det er formiddag på Jar, i hjertet av Stabæk-land, utenfor Oslo. Kjøkkenet til Erik Thorstvedt er fullt av kaffelukt og album med bilder fra storhetstida i Tottenham, tida i Viking, Eik Tønsberg, Gladbach og IFK Göteborg og suksessen med landslaget.
Han ler når praten kommer inn på den første kampen for Tottenham i England.
– Det var mot Nottingham Forest. Et ganske tamt skudd fra Nigel Clough. Jeg fikk begge hender på ballen, men den bare skled gjennom. Det ser helt vanvittig ut på TV, sier Thorstvedt.
Hør hele episoden her:
Dagen etter bladde han opp sportssidene i The Sun.
Han ble døpt «Erik the Horrible». De omtalte han videre som keeperen med «lettuce wrists» – salatbladhåndledd. Tabloidene godtet seg. For Thorstvedt ble det et bratt møte med hvor nådeløs Premier League kunne være.
-Ingen sa imot Gazza
Han kom til London med drømmen om å bli Norges første store keeper i Premier League. Det var en stor overgang fra tysk disiplin som han var vant med fra oppholdet i Gladbach.
– I Tyskland var alt strukturert. Du trente hardt, og det gjenspeilet seg i kampene. I England var det helt annerledes. Folk trente rolig hele uka. De ville bare holde seg i gang liksom. Og så skrudde de på bryteren når kampen begynte. Det var en annen verden, sier han.
Midt i det sto Paul Gascoigne. Gazza. Den uforutsigbare superstjernen som både begeistret og skremte alle rundt seg.
– Han var et vanvittig talent. Helt utrolig på banen. Men utenfor var det ... uforutsigbart, sier Thorstvedt, og lar setningen henge litt.
Han beskriver et miljø uten filter, hvor selv klubbledelsen ikke helt visste hva de skulle gjøre.
– Klubben visste ikke helt hvordan de skulle håndtere ham. Han var så stor at ingen egentlig kunne si imot. Når han kom inn i rommet, endret stemningen seg. Han hadde kamerater på besøk, sikkert hver uke, som sov på madrasser på gulvet hans. De bestilte inn 20-30 flasker musserende i uka, og klubben betalte for det.
-Det er jo litt rart, sier Thorstvedt.
Og helt utenkelig i dag.
-Han dreit i hanskene mine
Tottenham på 90-tallet var en blanding av råskap, humor og ren galskap. Gazza var midtpunktet.
– Han var et naturtalent, men også ekstremt intens. Han kunne få hele garderoben til å le, og to minutter senere sitte alene og stirre tomt i veggen, sier Thorstvedt.
Flere av historiene fra den tida har fått mytisk status.
– Det var mye tull og tøys, men også en sårhet der. Han hadde et voldsomt behov for å bli likt. Det var både fascinerende og trist, egentlig.
Og så var det historien med keeperhanskene.
– Jeg er ganske sikker på at det var han som dreit i hanskene mine. Det var hans type humor. Ganske drøyt, men helt typisk Gazza, sier Thorstvedt og ler.
Men Thorstvedt fikk tatt igjen. En dag Gazza var sen inn i garderoben, grep keeperen sjansen.
-Jeg tok alle klærne hans og kastet de i dusjen før jeg pisset på de. Jeg fikk min hevn. Det var jo skikkelig barnslig vet du, sier han og ler.
– Jeg har aldri møtt en spiller som var så uforutsigbar. Han var unik, sier Thorstvedt.
Så kommer han på en annen episode som fortsatt får ham til å riste på hodet. – Gazza hadde noen ville påfunn. En gang fant han frem et gevær og skjøt et ekorn midt på treningsfeltet.
-Det sier litt om hvor impulsiv han var. Jeg tror ikke det var vondt ment, men det var jo helt koko, sier Thorstvedt.
Å stå i det
For Thorstvedt ble denne perioden en test. Ikke bare på lojalitet, men på hvor mye en spiller tåler mentalt.
Etter tabbene og latterliggjøringen var han nær ved å gi opp.
Men én kommentar fra en 19 år gammel lagkamerat endret alt.
– Han sa bare: «Slapp av, jeg lagde selvmål i min første kamp.» Det høres banalt ut, men det hjalp faktisk veldig. For en fin ting av han å gjøre, sier Thorstvedt.
Han beholdt plassen mellom stengene. Og året etter sto han i mål da Tottenham vant FA-cupen. På bekostning av nettopp Nottingham Forest. Laget han tabbet seg ut mot i debuten.
– Det øyeblikket betydde alt for meg. Etter det følte jeg at jeg virkelig hørte hjemme der, sier han.
Hør hele episoden her:
