Eliteserien og OBOS-ligaen opplever rekordinntekter, publikumsvekst og sportslig suksess. Bak jubelen advarer eksperter om at dette smeller skikkelig hvis spillersalg og europainntekter uteblir.
Eliteserien har klatret til 11. plass på UEFAs liga-ranking, det beste resultatet på nesten to tiår. Det sikrer at fem lag får prøve seg i Europa fra 2026-sesongen. Det betyr mer UEFA-kroner i kassa og bedre utstillingsvindu for spillerne, som kan gi nye overgangsrekorder.
Dette kan smelle
I Deloittes rapport "Toppfotballbarometeret 2025" trekkes det fram sterk vekst og positive tall. Men den peker også på en bekymringsfull sterk økning i lønnskostnader, som klubbene har forpliktet seg til i flere år fremover. Uten spillersalg, er det tilnærmet ingen av klubbene i Eliteserien som går i pluss.
I episode 270 av podkasten Toppfotball er tidligere kommunikasjonssjef i Vålerenga, Lasse Vangstein, bekymret over hva som skjer med de økende lønnskostnadene.
– Vi er inne i en vekstfase, ja, men det er ingen tvil om at kostnadene spiser opp mye av gevinsten, sier Vangstein. – Det er lett å la seg rive med når man har et godt år, men da havner man fort i hamsterhjulet der alle inntektsøkninger spises opp av høyere lønninger, sier Vangstein. Den dagen spillersalget uteblir, blir det bråstopp
Hør hele episoden her:
Suksess med bismak
Publikumstallene peker oppover, og flere klubber melder om beste besøksår på stadion siden 2000-tallets storhetstid. Men der rapporten feirer fremgang, legger ekspertene heller ikke skjul på baksiden: kostnadsnivået stiger raskere enn inntektene.
– Vi har sett overgangssummer på 35 millioner bli “normalt” for norske toppspillere, sier Vangstein. – 35 er den nye 10-millioneren, og det drar med seg lønnskrav som er vanskelig å møte uten store inntekter.
Når slike overgangssummer blir dagligdags, øker også de overgangssummene mellom klubbene. Lønnsforventningene stiger også, når spillerne vet at klubbene har mange millioner på bok.
Flere lag – som for eksempel Vålerenga – opererer nå på et kostnadsnivå som ligger godt over resten av ligaen, ifølge Deloitte. Det gir sportslig konkurransekraft, men øker også risikoen for økonomisk smell, om de ikke lykkes.
Les også: Aleksander Schau: -Hvorfor går det bra med norsk fotball?
Europa-suksess drar lasset
Vangstein mener dagens økonomiske fremgang i stor grad bæres av noen få klubber, med Bodø/Glimt i spissen.
– Tar du bort Europa-inntektene, er det få – om noen – klubber som går i pluss på ren drift, sier han. – Vi er avhengige av at et lite antall klubber leverer i Europa, og det gjør oss sårbare.
Dette betyr høyere overgangssummer og ligastatus...
- For klubbene: Økt synlighet, høyere overgangssummer og mer penger inn, gir rom for satsing, men dårligere marginer kan gjøre store klubber med høye lønnskostnader ekstra utsatt.
- For spillerne: Lønnsveksten gjør norsk fotball mer attraktiv – men kan skape økonomisk ubalanse på sikt.
- For ligaen: Fem europeiske plasser styrker konkurransekraften, men også klasseskillet internt i ligaen.
Merk:
Programleder og journalist Martin Sjøblom Roppestad har gjennom flere år laget podkasten "Toppfotball" sammen med Lasse Vangstein. Samtalen gjenspeiler likevel deres egne meninger og er redaksjonelt uavhengig.
Kilde:
Deloitte Toppfotballbarometeret 2025
Hør hele episoden her:
