Han sitter på en benk i Stensparken, ovenfor Bislett i Oslo, en ettermiddag i september. En av de mest bereiste fotballspillerne i sin generasjon er nå tilbake der alt startet. Men i stedet for gull og jubel, kjemper han og Stabæk mot nedrykk til PostNord-ligaen.
– Nå handler det egentlig bare om å overleve, sier Skjelvik, i episode 279 av podkasten Toppfotball.
Han er litt oppgitt, men han har ikke gitt opp. Han er ikke en spiller som gir seg. Gjennom karrieren har han både byttet posisjon og klubb for å få tilbake godfølelsen og selvtilliten.
Hør hele episoden her:
Jørgen Skjelvik er 34 år.
Han har vært innom klubber i fem land, spilt med Zlatan i Los Angeles og vært fast inventar i flere topplag. Han har tre seriemesterskap og to cupgull med Rosenborg.
Men nå er han tilbake i klubben der det startet. Fra Stabæk via Sverige, Trondheim, USA, Hellas og Danmark, tilbake til Bærum og en klubb i krise. Kontrastene er store fra strandliv i L.A. og tida med Zlatan Ibrahimovic og Ashley Cole i garderoben.
– Zlatan var en ekstrem karakter
Det sier Skjelvik.
– Du måtte være påskrudd hele tiden, for han kunne si ifra om alt. Hvis du slo en pasning som ikke var presis, fikk du høre det med en gang. Men han leverte jo også, både på trening og i kamp. Og de fleste der, var jo milevis unna hans nivå. Det var en erfaring som krevde mye, men som gjorde meg bedre, sier Skjelvik.
Stabæk ligger på kvalikplass i OBOS-ligaen. Det nest høyeste budsjettet i divisjonen har ikke gitt uttelling. Klubben, som fortsatt bærer på drømmen om nytt stadion og eliteseriespill, må nå spørre seg selv: Skal man bygge for fremtiden, eller satse alt på kortsiktig opprykk?
– Det er mange avveininger klubben må ta. Har man råd til å ha dette budsjettet ett år til uten å rykke opp? Eller er det døden for klubben? spør Skjelvik.
Selvtilliten kom tilbake
Han har selv kjent på hvordan det er å mislykkes. I starten av karrieren slet han med skader og manglende selvtillit. I Stabæk ble det lite spilletid, og etter et kort utlån til Helsingborg gikk turen videre til Kalmar. Der fikk han sjansen til å omskolere seg fra offensiv kantspiller til venstreback. Og han fikk tid til å feile og å spille på seg selvtillit. Det ble vendepunktet.
– Jeg hadde aldri spilt back før, men de trengte en. Og jeg fikk spille. Det redda karrieren min, sier Skjelvik.
Selvtilliten kom tilbake sakte, men sikkert. Han beskriver det som en slags flyt, en tilstand der ting bare fungerer og går av seg selv.
– De beste kampene jeg har spilt, husker jeg nesten ikke etterpå. Du er så inne i det at alt annet blir utelukket, sier han.
Han fikk kjenne på det igjen i Rosenborg. Der ble han hentet etter suksessen i Sverige, og var med på å ta sølv i 2013 og 2014 før det ble gull året etter.
– Det var et enormt trøkk. Man måtte prestere. Det er noe helt annet å spille der oppe.
Kritisk til RBK-treninger
Men ikke alt var perfekt i Trondheim. Under Per Joar Hansen og assistent Bård Wiggen var treningsmetodene preget av inspirasjon fra Nederland. Skjelvik mener intensiteten på trening var for lav.
– Vi trente korte intervaller, lite konkurranse, og vi var mest opptatt av å unngå skader. Det ga ikke utvikling.
Norsk fotball har lenge sett til Nederland, både i taktikk og treningsfilosofi. Men Skjelvik er kritisk:
– Det virker som vi hører på utenlandsk inspirasjon fordi det høres bedre ut. Ikke fordi det nødvendigvis fungerer bedre, sier Skjelvik.
-Vanskeligere i OBOS-ligaen
Tilbake i Stabæk står han nå i en helt annen virkelighet. En klubb i bunnen av OBOS, med talenter som ikke alltid takler fysikken og kynismen i ligaen.
– Det er kanskje vanskeligere å være ungt talent i OBOS enn i Eliteserien. Her er det mer kriging, mindre rom og flere triks.
Han er blitt pappa. Kjører på trening og henter i barnehage. Han er en av de eldste i garderoben. Uten instagram, tiktok og antakelig med den laveste skjermtida i Stabæk-stallen. Det er mange unggutter i Stabæk-laget og Skjelvik kjenner på at mye hviler på hans skulde.
– Jeg er Stabæk-gutt. Jeg vil at klubben skal lykkes. Det handler ikke bare om meg lenger. Familie, venner, lokalmiljø – de bryr seg. Og det gjør jeg også.
Nå skal han hjelpe Stabæk med å overleve. Han husker kanskje ikke de beste kampene – men nå trenger Stabæk flere av de.
Hør hele episoden her:
.jpg?ref=451.no){kind=link}
