Da krigen brøt ut i Ukraina, ble Lars Olden Larsen værende i Russland en stund for å vurdere alternativene sine.
Han hadde akkurat kommet til ny klubb og ny liga. Endelig ordentlig utenlandsproff. Og et nivå han opplevde som et steg opp i karrieren. Russland var ikke ment som en endestasjon, men som et mellomledd.
– Jeg så på det som et mellomsteg til Belgia eller Nederland. Den russiske var den kuleste ligaen jeg kunne komme til på akkurat det tidspunktet i karrieren min, sier Lars Olden Larsen i episode 316 av podkasten Toppfotball.
Så endret alt seg.
-Gjorde meg litt dummere enn jeg er
Da invasjonen av Ukraina startet, valgte han i første omgang å bli. Ikke fordi han ikke fulgte med, men fordi han følte seg tryggere enn han kanskje var.
– Jeg er jo en som følger med i media, men akkurat da prøvde jeg nok å gjøre meg litt dummere enn jeg er. Ikke tenke så mye på det som skjedde, og bare fokusere på å dra på trening og spille de kampene som var der, sier han.
Han befant seg midt i landet, langt unna grenseområdene. Andre spillere som for eksempel Erik Botheim, spilte i Krasnodar, som lå langt mer utsatt til. Han ringte til Olden Larsen og sa at de måtte komme seg hjem. Olden Larsen fikk forsikringer om at det var helt trygt å spille for Nizjnij Novgorod.
– Det var trygt å være der jeg var. Sånn sett var det ikke panikk der og da.
Hør hele episoden her:
-Nå må du ta et valg, Lars
Etter hvert ble det vanskeligere å forklare både for seg selv og andre, hvorfor han fortsatt var i Russland.
– Mamma og pappa ringte. Folk hjemme på Årvoll spurte hvorfor jeg fortsatt var i Russland. Da ble det plutselig litt mer alvor, sier han.
Foreldrene, som tidligere hadde støttet utradisjonelle valg i karrieren, stilte nå spørsmål ved om han kunne bli værende.
– Det var første gang de virkelig var sånn: «Hva tenker du nå? Nå må du ta et valg.» Da kunne jeg ikke bare tenke på fotball og håpe at ting løste seg av seg selv, sier han.
Han beskriver det som et punkt der det sportslige ikke lenger kunne stå alene.
– Det ble et moralsk valg, enten man ville det eller ikke.
Agenten måtte på jobb
Samtidig var valget om å dra langt fra enkelt.
– Jeg hadde akkurat signert. Jeg visste ikke hva alternativene mine var. Skulle jeg dra hjem og ikke spille fotball? Skulle jeg dra tilbake til Norge og spille Obos-liga, etter endelig å ha tatt steget høyere? Jeg visste jo ikke helt hva jeg dro til, sier han.
Han var fortsatt tidlig i utenlandskarrieren, og han kjente på frykten for å miste momentum.
– Jeg hadde jo brukt lang tid på å komme dit jeg var. Det er ikke bare bare å gi slipp på det, selv om det sikkert virker veldig enkelt fra utsiden, sier han.
Olden Larsens agent Mikail Adampour måtte raskt på jobb igjen. Ikke lenge etter at han hadde landet Russland-overgangen.
– Agentyrket er et yrke der du aldri hviler, tror jeg. Han hadde jo akkurat løst en kul overgang til Russland, og så måtte han begynne på nytt med én gang. Heldigvis fant han en veldig god løsning, nok en gang, sier Olden Larsen og smiler. Han endte med å dra til Häcken i Sverige og bidra til deres første seriegull noensinne.
-Intens liga
Sportslig rakk Olden Larsen å få sterke inntrykk av den russiske ligaen.
– Det var en ordentlig kul liga. Fans på begge kortsidene som sang mot hverandre. Høy intensitet. Mye fokus på individet, som er litt annerledes enn vi er vant med. Det er tøffere i de ligaene der. Alle kjemper jo for laget, men aller mest for at de selv skal lykkes, sier han.
Han beskriver kamper, stemning og opplevelser han tar med seg videre.
– Det var opplevelser jeg aldri ville vært foruten.
Men privat kjente han også på at dette kunne blitt tungt i lengden. Med store kulturforskjeller, lange reiseavstander og tidsforskjell.
– Jeg tror jeg hadde blitt ganske ensom hvis jeg hadde blitt der og fullført kontrakten. Avstanden til kona og familien hadde blitt tøff, sier han.
Valget om å reise
Da han til slutt satte seg på flyet ut av Russland, var var han fornøyd med beslutningen.
– Når jeg først dro, så var det greit. Men det var jo trist at det ble som det ble, sier han.
– Det var et kult, kort eventyr. Men det var ikke bærekraftig, sier han.
Veien videre gikk altså via Sverige og Häcken, til NEC i Nederland, før han i 2025 hjalp Tromsø til en sterk bronsemedalje i Eliteserien.
Et valg som har satt spor
I ettertid er han tydelig på at Russland-oppholdet har endret hvordan han ser på karrierevalg.
– Man kan ikke bare tenke på fotball hele tiden. Det er ting som er viktigere enn det også. Jeg er glad for det jeg opplevde. Men jeg har også lært mye av hvordan det endte, sier han.
Hør hele episoden her:
